Bokmålsordboka
rufsete, rufset
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| rufset | rufset | rufsete | rufsete |
| rufsete | rufsete | ||
Betydning og bruk
- uflidd, ustelt;
Eksempel
- være rufsete på håret;
- rufsete hager
- uten system og orden;unøyaktig
Eksempel
- rufsete forsvarsspill og ineffektivt angrepsspill
Eksempel
- vanke i et rufsete miljø;
- ha rufsete moral