Bokmålsordboka
ru 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ru | ru | ru | ru |
| rutt | rue | rue | |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ruere | ruest | rueste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- grov og ujevn på overflaten
Eksempel
- ha ru hud;
- ru hender
Eksempel
- hun hadde ru stemme