Bokmålsordboka
befolke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å befolke | befolker | befolka | har befolka | befolk! |
befolket | har befolket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
befolka + substantiv | befolka + substantiv | den/det befolka + substantiv | befolka + substantiv | befolkende |
befolket + substantiv | befolket + substantiv | den/det befolkede + substantiv | befolkede + substantiv | |
den/det befolkete + substantiv | befolkete + substantiv |
Uttale
befålˊkeOpphav
fra tyskBetydning og bruk
slå seg ned i og bebo;
fylle med folk
Eksempel
- Island ble befolket av nordmenn;
- byen er befolket av mennesker fra mange land
- brukt som adjektiv: bebodd
- tett befolkede områder;
- et tynt befolket land