Bokmålsordboka
rondo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rondo | rondoen | rondoer | rondoene |
Opphav
italiensk, fransk; beslektet med rondBetydning og bruk
livlig musikkstykke der hovedmotivet stadig vender tilbake