Bokmålsordboka
ristornere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ristornere | ristornerer | ristornerte | har ristornert | ristorner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ristornert + substantiv | ristornert + substantiv | den/det ristornerte + substantiv | ristornerte + substantiv | ristornerende |
Opphav
fra italiensk, opprinnelig ‘slå, springe tilbake’Betydning og bruk
- betale tilbake (forsikringspremie)
- rette en regnskapspost med en motpost