Bokmålsordboka
ringer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringer | ringeren | ringere | ringerne |
Betydning og bruk
person som har til oppgave eller yrke å ringe (3, 1) (med kirkeklokker)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ringer | ringeren | ringere | ringerne |