Bokmålsordboka
ringbrynje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ringbrynje | ringbrynjen | ringbrynjer | ringbrynjene |
| hunkjønn | ei/en ringbrynje | ringbrynja | ||
Betydning og bruk
om norrøne forhold: brynje av flettede jernringer