Bokmålsordboka
retthaveri
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et retthaveri | retthaveriet | retthaveriretthaverier | retthaveriaretthaveriene |
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
det å stå stritt på retten sin;
påståelighet