Bokmålsordboka
rettferdiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rettferdiggjøre | rettferdiggjør | rettferdiggjorde | har rettferdiggjort | rettferdiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rettferdiggjort + substantiv | rettferdiggjort + substantiv | den/det rettferdiggjorte + substantiv | rettferdiggjorte + substantiv | rettferdiggjørende |
Betydning og bruk
- frita for skyld;bevise sin uskyld
Eksempel
- rettferdiggjøre seg
- gjøre berettiget;forsvare, unnskylde
Eksempel
- én urettferdighet rettferdiggjør ikke en annen
- i religiøst språk: gi syndsforlatelse og del i det evige liv
Eksempel
- bli rettferdiggjort ved tro