Bokmålsordboka
retningsviser
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en retningsviser | retningsviseren | retningsvisere | retningsviserne |
Betydning og bruk
- viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;jamfør blinklys (2)
Eksempel
- blinke med retningsviseren
- i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
Eksempel
- trenge en retningsviser i livet