Bokmålsordboka
resultere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resultere | resulterer | resulterte | har resultert | resulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| resultert + substantiv | resultert + substantiv | den/det resulterte + substantiv | resulterte + substantiv | resulterende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘springe tilbake’Betydning og bruk
gi som resultat;
ende
Faste uttrykk
- resultere iføre til;
ende med- møtet kan resultere i noe posistivt