Bokmålsordboka
repatriere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å repatriere | repatrierer | repatrierte | har repatriert | repatrier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| repatriert + substantiv | repatriert + substantiv | den/det repatrierte + substantiv | repatrierte + substantiv | repatrierende |
Opphav
fra latin, av re- og patria ‘fedreland’Betydning og bruk
sende (politiske fanger, flyktninger eller gjenstander) tilbake til hjemlandet;
vende tilbake til hjemlandet