Bokmålsordboka
relieff
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et relieff | relieffet | relieffrelieffer | relieffarelieffene |
Opphav
fra fransk, av relever ‘heve, løfte’Betydning og bruk
opphøyd figur eller ornament på en flate av stein, metall, tre eller lignende
- som etterledd i ord som
- basrelieff
- hautrelieff
Faste uttrykk
- i skarpt relieffklart framhevet
- sette i relieffframheve sterkt