Bokmålsordboka
rekvirere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekvirere | rekvirerer | rekvirerte | har rekvirert | rekvirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rekvirert + substantiv | rekvirert + substantiv | den/det rekvirerte + substantiv | rekvirerte + substantiv | rekvirerende |
Opphav
av latin requirere ‘søke etter, fordre’Betydning og bruk
- kreve at noe stilles til rådighet
Eksempel
- rekvirere kjøretøyer
Eksempel
- de rekvirerte varer fra kjøpmannen
- forlange avholdt;
Eksempel
- rekvirere tvangsauksjon