Bokmålsordboka
regjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regjere | regjerer | regjerte | har regjert | regjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| regjert + substantiv | regjert + substantiv | den/det regjerte + substantiv | regjerte + substantiv | regjerende |
Opphav
av latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’Betydning og bruk
- ha makten;styre
Eksempel
- regjere i et land;
- han regjerte over Danmark;
- Håkon 5. regjerte til 1319;
- partiet vil helst regjere sammen med Høyre;
- pengene regjerer verden
- brukt som adjektiv:
- en regjerende monark
- herse med;
Eksempel
- gikta regjerer i kroppen
Faste uttrykk
- regjerende mesterperson som har vunnet en tittel, og som er mester fram til neste mesterskap
- laget møter de regjerende mesterne alt i første runde i VM