Bokmålsordboka
regenerere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regenerere | regenererer | regenererte | har regenerert | regenerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| regenerert + substantiv | regenerert + substantiv | den/det regenererte + substantiv | regenererte + substantiv | regenererende |
Opphav
fra latin ‘gjenskape’Betydning og bruk
- om dyr eller plante: utvikle tapt eller skadd organ på nytt
Eksempel
- bilen regenerer bremseenergi