Bokmålsordboka
realitetsbehandle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å realitetsbehandle | realitetsbehandler | realitetsbehandla | har realitetsbehandla | realitetsbehandl!realitetsbehandle! |
realitetsbehandlet | har realitetsbehandlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | den/det realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandlende |
realitetsbehandlet + substantiv | realitetsbehandlet + substantiv | den/det realitetsbehandlede + substantiv | realitetsbehandlede + substantiv | |
den/det realitetsbehandlete + substantiv | realitetsbehandlete + substantiv |
Betydning og bruk
behandle kjernespørsmålet i en sak;