Bokmålsordboka
påhvile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påhvile | påhviler | påhvilte | har påhvilt | påhvil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påhvilt + substantiv | påhvilt + substantiv | den/det påhvilte + substantiv | påhvilte + substantiv | påhvilende |
Betydning og bruk
ligge på en som plikt
Eksempel
- det påhviler deg et stort ansvar