Bokmålsordboka
pågåenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pågåenhet | pågåenheten | pågåenheter | pågåenhetene |
| hunkjønn | ei/en pågåenhet | pågåenheta | ||
Betydning og bruk
det å være pågående (2)