Bokmålsordboka
pøl
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pøl | pølen | pøler | pølene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- sted en blir pint i helvete;jamfør svovelpøl
Eksempel
- helvetes pøl og pine
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pøl | pølen | pøler | pølene |