Bokmålsordboka
prøvekjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prøvekjøre | prøvekjører | prøvekjørte | har prøvekjørt | prøvekjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prøvekjørt + substantiv | prøvekjørt + substantiv | den/det prøvekjørte + substantiv | prøvekjørte + substantiv | prøvekjørende |
Betydning og bruk
- kjøre (1) for å undersøke hvordan et kjøretøy er
Eksempel
- de fikk prøvekjøre den nye bilen
- i overført betydning: teste ut om noe fungerer
Eksempel
- prøvekjøre et undervisningsopplegg