Bokmålsordboka
barsking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barsking | barskingen | barskinger | barskingene |
Betydning og bruk
barsk (2), hardfør person
Eksempel
- han er en skikkelig barsking
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barsking | barskingen | barskinger | barskingene |