Bokmålsordboka
propagere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å propagere | propagerer | propagerte | har propagert | propager! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| propagert + substantiv | propagert + substantiv | den/det propagerte + substantiv | propagerte + substantiv | propagerende |
Opphav
fra latin; jamfør propagandaBetydning og bruk
utbre eller drive propaganda for;
agitere for
Eksempel
- propagere meningene sine