Artikkelside

Bokmålsordboka

prioritetsvikelse

substantiv hankjønn

prioritetsvikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen prioritets­vikelseprioritets­vikelsenprioritets­vikelserprioritets­vikelsene
en prioritets­vikningprioritets­vikningenprioritets­vikningerprioritets­vikningene
hunkjønnei/en prioritets­vikningprioritets­vikninga

Betydning og bruk

i jus: det å gi avkall på plassen sin i en prioritetsrekke