Bokmålsordboka
primat 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en primat | primaten | primater | primatene |
Opphav
fra middelalderlatin primatus ‘første rang’Betydning og bruk
dyr av pattedyrorden som omfatter halvaper, aper og mennesker;
Primates