Bokmålsordboka
prente
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prente | prenter | prenta | har prenta | prent! |
| prentet | har prentet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prenta + substantiv | prenta + substantiv | den/det prenta + substantiv | prenta + substantiv | prentende |
| prentet + substantiv | prentet + substantiv | den/det prentede + substantiv | prentede + substantiv | |
| den/det prentete + substantiv | prentete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- navnet står prentet på omslaget
- prege, avtegne seg
Eksempel
- sorgen står prentet i ansiktet hennes
Faste uttrykk
- prente innfå noen til å lære noe;
innprente- reglene ble prentet inn