Bokmålsordboka
akkompagnere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å akkompagnere | akkompagnerer | akkompagnerte | har akkompagnert | akkompagner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| akkompagnert + substantiv | akkompagnert + substantiv | den/det akkompagnerte + substantiv | akkompagnerte + substantiv | akkompagnerende |
Uttale
akompanjeˊreOpphav
fra fransk ‘følge’Betydning og bruk
spille til sang eller soloinstrument;
gi tonefølge
Eksempel
- akkompagnere en sanger;
- akkompagnere seg selv på gitar;
- akkompagnere etter gehør