Bokmålsordboka
prakt
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en prakt | prakten | prakter | praktene |
| hunkjønn | ei/en prakt | prakta | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
storslått og overveldende framtoning;
herlighet, pryd
Eksempel
- slottet lå foran oss i all sin prakt;
- utfolde en fyrstelig prakt
Faste uttrykk
- pomp og praktoverdådig stas
- de ble feiret med pomp og prakt;
- en seremoni uten pomp og prakt