Bokmålsordboka
pomp 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pomp | pompen | pomper | pompene |
Opphav
beslektet med pamp ‘tjukkas’Betydning og bruk
- særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
- humørløs, treg, tung person;jamfør surpomp