Bokmålsordboka
plankekjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en plankekjøring | plankekjøringen | plankekjøringer | plankekjøringene |
hunkjønn | ei/en plankekjøring | plankekjøringa |
Betydning og bruk
noe som er svært enkelt og endefram
Eksempel
- andre omgang ble rene plankekjøringen