Bokmålsordboka
plakett
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en plakett | plaketten | plaketter | plakettene |
Opphav
fra fransk, diminutiv av plaque ‘plate’Betydning og bruk
liten plate med bildeframstilling eller innskrift