Bokmålsordboka
pinlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| pinlig | pinlig | pinlige | pinlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| pinligere | pinligst | pinligste |
Opphav
av pine (1Betydning og bruk
- som gjør en forlegen;flau, skamfull, ubehagelig
Eksempel
- en pinlig situasjon
- brukt som adverb:
- bli pinlig berørt
- brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
Eksempel
- være pinlig nøyaktig