Bokmålsordboka
personlighetsspalting, personlighetsspaltning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en personlighetsspalting | personlighetsspaltingen | personlighetsspaltinger | personlighetsspaltingene |
en personlighetsspaltning | personlighetsspaltningen | personlighetsspaltninger | personlighetsspaltningene | |
hunkjønn | ei/en personlighetsspalting | personlighetsspaltinga | personlighetsspaltinger | personlighetsspaltingene |
ei/en personlighetsspaltning | personlighetsspaltninga | personlighetsspaltninger | personlighetsspaltningene |
Betydning og bruk
sinnslidelse som går ut på at det samme jeg (1 føler seg som to eller flere personligheter
Eksempel
- neurotisk, schizofren personlighetsspalting