Bokmålsordboka
personlighetsspalting, personlighetsspaltning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en personlighetsspalting | personlighetsspaltingen | personlighetsspaltinger | personlighetsspaltingene |
| en personlighetsspaltning | personlighetsspaltningen | personlighetsspaltninger | personlighetsspaltningene | |
| hunkjønn | ei/en personlighetsspalting | personlighetsspaltinga | personlighetsspaltinger | personlighetsspaltingene |
| ei/en personlighetsspaltning | personlighetsspaltninga | personlighetsspaltninger | personlighetsspaltningene | |
Betydning og bruk
det å skille ulike deler av personligheten fra hverandre;
psykisk lidelse der en person handler og føler seg som forskjellige personer