Bokmålsordboka
personifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å personifisere | personifiserer | personifiserte | har personifisert | personifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| personifisert + substantiv | personifisert + substantiv | den/det personifiserte + substantiv | personifiserte + substantiv | personifiserende |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; fra latin , av persona ‘person’ og -ficere ‘gjøre’Betydning og bruk
- la noe livløst, upersonlig eller abstrakt få menneskelige trekk
Eksempel
- naturkreftene var personifisert i fortellingen
- brukt som adjektiv:
- han er den personifiserte ondskap