Bokmålsordboka
perpendikkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en perpendikkel | perpendikkelen | perpendikler | perpendiklene |
Opphav
latin perpendiculum ‘blylodd’, av perpendere ‘avveie nøye’Betydning og bruk
pendel i større ur