Bokmålsordboka
permnekt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en permnekt | permnekten | permnekter | permnektene |
Betydning og bruk
det å nekte eller bli nektet permisjon (1), særlig fra militæret
Eksempel
- soldatene fikk permnekt