Bokmålsordboka
pepp, pep
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pep | pepen | peper | pepene |
| en pepp | peppen | pepper | peppene |
Opphav
engelsk pep, av pepper ‘pepper’Betydning og bruk
Eksempel
- miste peppen;
- peppen gikk ut av laget