Bokmålsordboka
pendel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pendel | pendelen | pendler | pendlene |
Opphav
av latin pendulus ‘hengende’Betydning og bruk
- hengende legeme som kan svinge regelmessig fram og tilbake over en hvilestilling
Eksempel
- et veggur med pendel av messing
- i overført betydning: tendens, holdning
Eksempel
- pendelen er i ferd med å svinge tilbake
- elektrisk lampe som henger i en ledning ned fra taket