Bokmålsordboka
pause
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pause | pausen | pauser | pausene |
Opphav
fra latin; av gresk pausis ‘stans’Betydning og bruk
midlertidig opphold;
avbrekk, stans
Eksempel
- det ble en lengre pause i byggearbeidene;
- ta seg en pause;
- taleren gjorde en pause;
- laget gikk til pause med en ledelse på 2–0;
- i pausen mellom andre og tredje akt