Bokmålsordboka
patruljere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å patruljere | patruljerer | patruljerte | har patruljert | patruljer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
patruljert + substantiv | patruljert + substantiv | den/det patruljerte + substantiv | patruljerte + substantiv | patruljerende |
Opphav
av fransk patrouiller, opprinnelig ‘traske i søle’Betydning og bruk
være ute for å overvåke, rekognosere eller holde vakt;
jamfør patruljetjeneste
Eksempel
- politiet patruljerte regelmessig i gatene;
- militære kjøretøyer patruljerte langs grensen