Bokmålsordboka
paradoks
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et paradoks | paradokset | paradoksparadokser | paradoksaparadoksene |
Opphav
fra gresk , av para og doxa ‘mening, lære’; jamfør para-Betydning og bruk
ytring, påstand eller lignende som virker urimelig og selvmotsigende, men likevel inneholder en sannhet;
tilsynelatende selvmotsigelse
Eksempel
- ‘evig eies kun det tapte’ er et paradoks;
- det er et paradoks at vi har både overproduksjon av korn og matmangel