Bokmålsordboka
bankett 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bankett | banketten | banketter | bankettene |
Uttale
banketˊtOpphav
av fransk banquette ‘avsats, forhøyning’; samme opprinnelse som bankett (1Betydning og bruk
parti av veibane som ligger utenfor kjørebanen, beregnet til gåbane, nødparkering og brøytet snø;
(vei)skulder (3)
Eksempel
- vaske veibanen og bankettene rundt for å holde veistøvet i sjakk