Bokmålsordboka
panegyriker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panegyriker | panegyrikeren | panegyrikere | panegyrikerne |
Betydning og bruk
person som forfatter eller framfører lovtaler;
jamfør panegyrikk