Bokmålsordboka
overraske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overraske | overrasker | overraska | har overraska | overrask! |
| overrasket | har overrasket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overraska + substantiv | overraska + substantiv | den/det overraska + substantiv | overraska + substantiv | overraskende |
| overrasket + substantiv | overrasket + substantiv | den/det overraskede + substantiv | overraskede + substantiv | |
| den/det overraskete + substantiv | overraskete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk , opprinnelig ‘være raskere enn’Betydning og bruk
- komme uforvarende over;komme over, overrumple
Eksempel
- vi ble overrasket av snøstorm
- gjøre forundret;forbause sterkt
Eksempel
- resultatet overrasket alle
Faste uttrykk
- overraske medglede (noen) med (noe uventet)