Bokmålsordboka
overmot
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et overmot | overmotet | overmot | overmotaovermotene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
for stor selvtillit;
Eksempel
- love noe i ungdommelig overmot