Bokmålsordboka
overlegen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| overlegen | overlegent | overlegne | overlegne |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’Betydning og bruk
Eksempel
- hun var dem helt overlegen i alt;
- en overlegen kunstner
- som har store tanker om seg selv;storsnutet, hoven
Eksempel
- en overlegen fyr