Bokmålsordboka
overkjørsel, overkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en overkjøring | overkjøringen | overkjøringer | overkjøringene |
en overkjørsel | overkjørselen | overkjørsler | overkjørslene | |
hunkjønn | ei/en overkjøring | overkjøringa | overkjøringer | overkjøringene |
ei/en overkjørsel | overkjørsla | overkjørsler | overkjørslene |
Betydning og bruk
- det å kjøre over
- sted der en kan kjøre over