Bokmålsordboka
overfalle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overfalle | overfaller | overfalt | har overfalt | overfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overfalt + substantiv | overfalt + substantiv | den/det overfalte + substantiv | overfalte + substantiv | overfallende |
Betydning og bruk
angripe plutselig;
kaste seg over
Eksempel
- tyven overfalt kassereren;
- bli overfalt av forrykende uvær