Bokmålsordboka
overbevise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overbevise | overbeviser | overbeviste | har overbevist | overbevis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overbevist + substantiv | overbevist + substantiv | den/det overbeviste + substantiv | overbeviste + substantiv | overbevisende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
få til å innse;
bringe til klarhet
Eksempel
- hun overbeviste meg om at hun hadde rett;
- føle seg overbevist om noe
- brukt som adjektiv:
- en overbevist sosialist