Bokmålsordboka
ostentativ
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ostentativ | ostentativt | ostentative | ostentative |
Opphav
fra latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’Betydning og bruk
beregnet på å vekke oppsikt;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ostentativ | ostentativt | ostentative | ostentative |